Positiv grensesetting i praksis

POSITIV GRENSESETTING I PRAKSIS - å sette grenser uten NEI og IKKE LOV

 

v/ Tippi (Marjatta Salmela), mobil: 922 41 461, e-mail: , hjemmeside: www.tippi.no

Grensesetting handler for det meste om samspill og kommunikasjon

”Men’sker er gode på bunden, sa fanden, de vil ikke forbedre seg selv, men hinanden” – Piet Hein –

MÅL FOR KURSET:

- Bevisstgjøring av kommunikasjon i forhold til barn.
- Belyse at grensene kan markeres uten å bruke negative begrep som nei, ikke og ikke lov.
- Gi inspirasjon til å forbedre kommunikasjon ved grensesetting.

INNHOLD:

- Hvorfor ikke ”nei, ikke, ikke lov”?
- Hva sier rammeplanen?
- Tips og ideer til positiv kommunikasjon og alternativer til nei og ikke lov.

BARNEVERS:

Barna er de som har korte kropper og aldri spaserer, men ofte hopper og ruller i gresset og klatrer i trærne. Barna er de som får skrubbsår på knærne.

Barna er de som gjør rampestreker og hisser opp naboen med bråkete leker og sliter ut voksne med ludo og vri. Barna er de som har veldig god tid.

HVORFOR IKKE NEI, IKKE, IKKE LOV?

-          Enkelte barn tåler ikke nei
-          Det er lett å få skyldfølelse og gå i forsvar
-          Barn lærer lett det de ikke skal gjøre, men sjeldnere lærer de det de kan gjøre
-          Mye nei skaper et negativt, lite utviklende sosialt læringsmiljø
-          Barnets hjerne er laget slik, at den ikke greier å registrere ordene ”nei, ikke, ikke lov”

HVA SIER RAMMEPLANEN?

 

- Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen.
- En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker, lærer, i stell, måltider og påkledning.

Soving:

Jeg har gode erfaringer med å bruke tid!!! Hvis barnet opplever, at de voksne er stressa/ vil at barnet skal sove fort, kan dette skape uttrygghet og barnet greier ikke å slappe av å sove!!!
Les, sett på rolig musikk etterpå. Sitt til barnet sovner, du selv kan lese/ strikke/ meditere……
Supernanny metoder skaper stress både hos barn og voksne og kan fort føre til dårlig samvittighet……..

 

Litt om påkledning:

La de ansatte ta seg av påkledningen i barnehagen!!! Sørg for at barna har nok skifte i en hver

tid og at klærne og skotøy passer og er hele!!!!

Sliter du om morgenene med dårlig tid når det gjelder påkledning? Hva med å ta barnet i barnehagen

en dag med pyjamasen på? Men husk kommunikasjon: toneleie og stemmebruk.

Unngå å gjøre dette til en situasjon med trusler.

Generelt: Si til barna kun det du klarer å gjennomføre i praksis!!!

Mat og måltider:

Jesper Juul (dansk familieterapeut) sier: ” Jo mer barna spiser, desto mer fornøyde er foreldrene”.

Spiseforstyrrelsene er et økende faktor i dagens samfunn. Kan en av grunnene være den negative

atmosfæren vi voksne er med å skape rundt måltid: lokke, true osv.?

Vil vi at barna skal spise for å tilfredsstille de voksnes ønsker, forventninger, krav og behov, eller

skal barna selv kunne ta ansvar: lære begrepene mett og sulten?

I hovedsak skal de voksen velge (vi har ansvar for barnets helse) hva som står på bordet av mat og drikke,

men la barna velge hva de spiser og drikker av det!

Gå foran som et godt eksempel og husk variasjon: Råkost istedenfor kokte grønnsaker. Forskjellige

salat ingredienser på et fat, istedenfor å lage en blandet salat!

Se hva barnet faktisk spiser, istedenfor hva barnet ikke spiser?

Hvor lenge tror du, at barnet greier seg uten mat???? Ikke farlig å hoppe over et måltid, men påpek

konsekvenser på en ok måte: ”Jeg ser og hører, at du ikke vil ha mat/ er sulten. Det er helt ok, men

hvis du går så lenge uten mat, så er jeg redd for at du blir kjempe sulten etter en liten stund og det blir

vanskelig for deg å vente til vi har neste måltid. Kanskje klarer du bare bitte litt?” Hvis barnet ikke vil,

så la det være. MEN vent da til neste måltid uten å begynne å belære. Det er helt ok hvis barnet griner.

Begynner du å gi snacks/ mellom måltider etter du har sagt dette, så vil du lage et grunnlag for et spill

barnet lett kan få kontroll over og det liker vi voksne ikke J!

Barna tåler greit å ikke alltid få viljen sin, hvis vi klarer å ”avvise” dem på en god måte, slik at vi tar vare

på kontakten og relasjonen, uten å tråkke på barnets integritet. Aksepter følelser!!! En følelse er aldri feil,

den bare er der!

 

TIPS OG IDEER TIL POSITIV KOMMUNIKASJON

-      Si alltid JA dersom du ikke har en god grunn til å si nei.

-      Vis/ fortell barnet hva vi kan gjøre og hvor, istedenfor å si hva vi ikke skal gjøre, eks.

*          ”spytte ut” banneordene i toalettet
*          spytte i vasken
*          bruke spaden til å grave med i sanden (istedenfor å slå)
*          tegne på arket (dersom barnet tegner på bordet)
*          slå på bordet, veggen…/ bite på en pute, en leke
 
NB! Viktig å få ut irritasjonen, frustrasjonen og ”sinna” følelser, ellers er barna som regel                   ikke mottakelige for ”hjelp og veiledning”. For eksempel slå på bordet, trampe på gulvet. Hvis barnet konkret hvordan vi kan gjøre dette på en ok måte!

-      La være å ta vekk leken, dersom barna krangler om en leke. For eks kan du spør istedenfor:

”Hva som skjer?”, ”Hva kan vi gjøre nå”? ”Jeg skal hjelpe dere for å finne ut av dette, bare vent litt, jeg må tenke litt, hvordan vi kan ordne det”.

Dette er åpne spørsmål/ kommunikasjonsteknikker som passer i mange situasjoner!

-    Avlede. Få barnets oppmerksomhet over til noe annet, for eksempel. En leke, dersom barnet er på vei til å slå. ”Hei, ser du den blåe ballen/ røde bilen/ lille dokken der?”
-      Snakk med barnet med en vanlig stemme så langt det lar seg gjøre.
-      ”Kjøp deg tid” før du svarer, for eksempel ved å spørre:
”Hva skal vi gjøre nå/ dette må jeg tenke mer på før jeg kan svare/ nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre/ jeg trenger deres hjelp for å finne ut av dette her/ hva er det som skjer/ har skjedd her?”
-      Bekreft og respekter barnets følelser:
”Jeg ser at du er lei deg, sint, trøtt”, osv.
”Det er ok hvis du synes jeg er dum, men sånn er saken nå/ sånn er det”.
-      Unngå spørsmålet H V O R F O R? I alle fall hvis du er sint/ sur/ irettesettende/ belærende.
-      Vær nær barnet og fysisk på samme nivå når du snakker med barnet. Ikke ”tving” barnet til øyekontakt.
-      Ikke forlang unnskyld, men vis barnet at det går an å og gjøre det ”bedre” og trøste (”beklage sin atferd”) for eksempel ved å gi klem, klappe litt på skulderen, gi det andre barnet en leke osv. Vær et bindeledd og foreslå/ vis barnet hvordan hun/ han kan gjøre det godt igjen. Gå foran som et godt eksempel og gjør d gjerne selv! Aksepter at denne prosessen kan ta tid!
-      Bruk lek og humor der det passer inn (for eksempel dersom barnet rekker tungen).
-      Overse uønsket/”mindre farlig” atferd oftest mulig, eks. banning, hvis barnet kaller deg dum, rekker tungen osv.
 

ALTERNATIVER TIL NEI OG IKKE LOV:

Stopp, hei hei, hva som skjer, oi oi oi, vent litt dere der borte, bruk barnets navn (men kun i positive

sammenhenger. Se etter alt barnet gjør bra og fremhev dette…), hei, jeg ser deg,

men hei, er det deg, kjekt å se deg (hvis barnet ”bank”/ klapper ”slår” deg på låret osv. Barnet gjør dette

gjerne for å få kontakt med deg, istedenfor å være ”stygg” med deg…). Husk stemmen din J

Hvis du skulle forandre noen på mammaen din, hva skulle det være? 6 – åringene svarer:

- ”Hun har bestemt seg at jeg må ha det ryddig på rommet mitt. Det ville jeg ha forandret på.”

- ”Jeg ville gjort mamma lurere. Da ville hun visst at det var søsteren min som gjorde det, og ikke jeg.”

- ”Jeg ville gjerne at hun ikke skulle hatt de øynene i nakken.”

”Et menneske feiler så lenge det vil noe” - Johann Wolfgang von Goethe-

NB! Barna lærer lettere av det vi voksne sier og gjør, enn av det vi ber barna om å si og gjøre.

Vis barnet, at du også kan ta feil. Be om unnskyldning når det er på sin plass.

         Positivt å synliggjøre dette også overfor barna i kommunikasjon og samspill mellom voksne.

   ”Barn trenger kjærlighet, spesielt når de ikke fortjener det” - Harold S. Hulbert –

     Tusen takk for meg!

   Tippi

NB! Liker du troll???? Hvis ja, se: www.dalvatroll.no

Publisert i Oppvekst og utdanning

Utskrift E-post

Det er kaldt

Det er kaldt… og nå kommer spørsmålene om

”KULDEKREM”

Vi har søkt rundt på internett og lest ulike artikler for å finne råd for bruk av krem på små barn når det er kaldt ute. Her varierer rådene. Vi har valgt å feste lit til en artikkel på NRK/Puls, hvor professor Ole Christensen ved Hudavdelingen på Ullevål Universitetssykehus har uttalt seg.

Han slår fast at kremer ikke hjelper mot kulde, og at de dermed nødig bruker ordet kuldekrem.

Kulde gjør huden tørr og sensitiv, vi bør dersom smøre oss for å holde den myk. Men det frarådes at vi smøres oss rett før vi skal ut. Hudkremer inneholder mye vann. Dette fryser lett og kjøler ned huden. Det opplyses videre at de fete, vannfrie kremene heller ikke er gode nok. De inneholder olje, og legger seg som en hinne over huden. Under denne hinnen svetter vi, og det oppstår fukt og mulige fryseskader.

Det gis følgende råd:

  • Hold huden myk, vær nøye med hudpleie.
  • Smør deg gjerne med vanlig hudkrem eller fuktighetskrem 2 – 3 timer før du går ut.
  • I kaldt vær bør du ikke smøre deg rett før du går ut eller mens du er ute.

(Kilde: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/3527416.html)

I en annen artikkel gjøres vi oppmerksomme på at vi også skal være forsiktige med å vaske oss i ansiktet før vi går ut i kaldt vær. (http://www.kk.no/886908/dropp-kuldekremen) I denne artikkelen hevdes det også at det er hensiktmessig å smøre seg på kvelden, slik at krem trekker godt inn og vannet fordamper.

Ut fra denne informasjonen velger vi å forholde oss på følgende måte i barnehagen:

  • Barna smøres hjemme dersom foreldrene ønsker det. Da velges det/de produktene som foreldrene mener er egnet for deres barn.
  • Barnehagen er forsiktig med ansiktsvask rett før vi går ut (når det er frost).
  • Barnehagen følger nøye med barna, og vi er spesielt oppmerksomme på ”hvite flekker” (som kan være starten på forfrysning), samt på hender og føtter. I ekstra kaldt vær vurderes det å være inne for deler av eller hele barnegruppa. Vi setter ingen absolutt temperaturgrense, da forhold knyttet til vindstyrke og luftfuktighet også må vurderes.

Myre, 06.12.12

Med vennlig hilsen, på vegne at personalet

Oddrun

Publisert i Oppvekst og utdanning

Utskrift E-post